Radiohead - In Rainbows

Dette er altså den plata Radiohead har lagt ut til "gratis" nedlastning, og har på den måten tjent vel 40 millioner pund - jammen ikke verst.

Og det er en meget god plate til tross for at man kan få den til gi bort-pris, og har flere veldig sterke sanger. "In Rainbows" er nok en av de simpleste platene Radiohead har gitt ut, med tanke på melodilinjer og instrumenter. De fleste av sangene har en forholdsvis lett melodilinje, ofte akkompagnert av noen pads som ligger i bakgrunnen, mange fine arrangementer. De fortsetter også langs melankoliens linje, og gjør det også meget bra.

Det er ikke alle sangene på denne plata som faller i smak hos meg, men de av sangene som gjør det er derimot veldig bra.

Mer er det vel ikke å si, annet enn at Radiohead har gitt ut en ålreit plate uten hjelp fra noen som helst form for plateselskap, og jobben er solid. "In Rainbows" får en Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Bodysnatchers", "All I Need", "House of Cards".

Nick Drake - Bryter Layter

Jeg ligger nærmere 40 år etter, men har begynt å høre litt på denne depressive briten, som i likhet med mange historiske personligheter har oppnådd størst popularitet etter sin død.

Dette er Nick Drakes andre plate og kom ut i 1970. Drake spiller en type singer-songwritermusikk, ganske tilbakelent sådan. Noen sanger er av den litt raskere sorten, andre drar seg avgårde i melankoliens karakteristiske rolige tempo.

Mye mer har jeg vel egentlig ikke å si om "Bryter Layter", annet enn at det er en årntlig koselig plate som akkompagnerer høsten utmerket, og at Nick Drake absolutt er en artist det er verdt å se nærmere på.

Er temmelig lei av å gi denne karakteren, men det får bare være - Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Hazey Jane II", "One of these Things First", "Northern Sky".

Pete Murray - Feeler

Pete Murray er en singer-songwriter fra Australia, og har gjort stor suksess både med debut-albumet "Feeler" og hans siste album "See the Sun".

Pete Murray virker som en koselig kar, og jommen har han ikke noen koselige sanger til å støtte opp under det, sanger med mange pene melodier akkompagnert av Murrays gitar og et fint komp. Jeg må spesielt få nevne "Rhodesmannen", som har gjort en god jobb, til tross for at jeg nok er litt subjektiv når det kommer til Rhodes - et glimrende instrument.

Jeg trives godt i Murrays verden, en verden influert av Neil Young, Bob Dylan, og noen kan nok tidvis finne på å dra paralleller til "nykommere" - ihvertfall i forhold til Young og Dylan - som Jack Johnson, og noen ganger også Ryan Adams. Den myke produksjonen, sirklende rundt Rhodesen, passer musikken veldig bra, og kan nok sies å ha litt av skylda for at dette er en fornøyelig plate. Det skal sies at "Feeler" har et par sanger som kan være direkte irriterende, men nok om det.

"Feeler" er en meget god CD, uten at jeg vil gå nærmere i detalj hvorfor. Pete Murray er i alle tilfelle en artist det absolutt er verdt å sjekke ut - Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "So Beautiful", "Freedom", "My Time".

The Almost - Southern Weather

Aaron Gillespie fra Underoath og noen kamerater har startet bandet "The Almost", her med Gillespie som sanger, ikke trommis. De spiller vel en type rock, litt hardere sådan, og minner vel egentlig en del om Underoath med unntak av skrikinga (det har vel et annet navn, men jeg kaller skriking for skriking, spade for en spade), og med et element man ikke hører så mye av i sistnevnte band, stålstrenggitar.

Dette er jo helt greit, men ikke noe å rope ut på hustakene om. Noen av sangene er o' så fengende, men brorparten av de finner du jo på Myspace. The Almost er ålreit musikk, men man går litt fort lei, selv om det er gøy i starten. Og siden det er gøy i starten, velger jeg å gi denne plata en Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Say this Sooner", "Dirty and Left Out", "Amazing, Because it Is".

Rudi Myntevik - Hvem har du alltid vært

Lovsangsguruen fra Bergen har flyttet oversjøs, nærmere bestemt London, og har fått med seg en gjeng engelskmenn på denne plata. At bandmedlemmene ikke er norske hindrer ikke Rudi i å skrive på morsmålet sitt, og det med sitt særegne enkle og ærlige språk.

"Hvem har du alltid vært" har noen bra sanger, men til tross for at det mer eller mindre er en såkalt "lovsangsplate", og det kanskje ikke er musikken man "burde" fokusere på, så synes jeg ikke akkurat dette er spennende. Som sagt er det høydepunkter, og også noen meget bra tekster, men godeste herr Myntevik klarer ikke å fange meg på en måte jeg gjerne skulle ønske.

Mulig jeg kan komme til å skifte mening etter hvert, men det inntrykket jeg sitter igjen med nå er, Mjoa, selv om et par av sangene på CDen står til en Va bra.

Sanger verdt å sjekke ut - "Verdens håp", "Stillhet".

Arcade Fire - Funeral

"Funeral" er debutplata til det kanadiske indierockbandet Arcade Fire, og fikk gode kritikker da den kom ut i 2003. Ensemblet ble startet av ekteparet Win Butler og Régine Chassagne, og jeg er klar over at et ensemble høres ut som en stor gruppe musikere, og det er også Arcade Fire da det består av 7 bandmedlemmer. Dette er med å gi de et veldig fullt og til tider også hensiktsmessig rotete lydbildet med et virvar av lyder. På toppen av det hele en særpreget hvinete vokal.

Det kan kanskje høres ut som om "Funeral" ikke falt i smak hos undertegnede, men da vil jeg også gjerne påpeke at ord som "virvar" og "hvinete" kan være positive så vel som negative ordelag å beskrive en CD ved. Selv om dette er et album man ikke nødvendigvis faller hodestups for ved første gjennomhøring, vokser det etterhvert som man blir kjent med det. Arcade Fire er ikke det gjengse rockeband, men jeg gleder meg til å sette meg mer inn i musikken deres ettersom jeg får hørt mer på "Funeral" og kanskje også får fingra i deres siste utgivelse, "Neon Bible".

Jeg har ikke i skrivende stund falt pladask for Arcade Fire, og selv om man ikke skal se bort i fra at jeg med tiden vil lære å sette pris på deres foreløpig nokså uvante toner, velger jeg å gi "Funeral" en Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Neighborhood #3 (Power Out)", "Crown of Love".

The Killers - Sam's Town

Jeg hadde hørt et par sanger fra "Hot Fuzz" og et par fra denne, så da tenkte jeg at det var på sin plass å sjekke ut et album i sin helhet.

The Killers kommer fra Las Vegas og spiller litt post-punkete rock supplert med synth her og der. Det hele er rett og slett nokså fornøyelig, og de har mange fine melodier i form av Brandon Flowers' høytidelige stemme, akkompagnert av the Killers forøvrig.

Jeg var faktisk inne på tanken å gi "Sam's Town" en Va bra, men kom vel egentlig til den slutningen at mange av sangene blir nokså like. Så til tross for at jeg har gitt mange CDer den samme trygge karakteren, velger jeg å gi "Sam's Town" en Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Read My Mind", "Bones", "Why Do I Keep Counting".

Bright Eyes - Cassadaga

Bright Eyes er et band bestående av Conor Oberst og venner, og musikken er en sårbar type emoliknende countrypop, med Obersts skingrende vokal på toppen. Godeste Conor er bare 27 år gammel, og når jeg sier 'bare' er det fordi han i løpet av sin karriere har gitt ut musikk i bøtter og spann og ikke ser ut til å gi seg med det første. Bright Eyes' forrige album "I'm Wide Awake it's Morning" høstet mye ros fra kritikerne og det var nok en del forventninger knyttet til det nye albumet.

Jeg hadde vel egentlig ikke noen særlige forventninger til "Cassadaga" selv - ganske teit å kjøpe albumet da, sier du kanskje -, men jeg ble positivt overrasket, og liker det faktisk veldig godt. Musikken har mange flere elementer enn tidligere Bright Eyes-utgivelser - slidegitar, pene strykerarrangementer, Hammond osv. Det hele låter veldig pent og lydbildet er større på denne CDen enn hva jeg har hørt fra Bright Eyes tidligere.

Venner og kjente stiller tydeligvis mannsterke opp på innspillingen av plata, på en av låtene er det blant annet fem personer som bidrar på perkusjon.

Tekstene er dype og godt skrevet, selv om jeg ikke er enig i alt Oberst lirer av seg.

Til tross for at dette er en meget bra CD, har jeg lagt lista temmelig høyt med tidligere karaktergivninger og gir Cassadaga en sterk Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Four Winds", "Middleman", "I Must Belong Somewhere".

The Operation - There is Hope for a Tree Cut Down

The Operation er forgjengeren til mewithoutYou og besto av 4 medlemmer fra sistnevnte band. De ga ut én ep i tillegg til dette albumet, i henholdsvis 2000 og 2001. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes det er veldig gøy å eie et eksemplar av "There is Hope..." da den ikke er å få lenger, med mindre du kjøper den brukt.

Musikkmessig likner ikke The Operation mewithoutYou i det hele tatt, men er en type indierock med lys vokal og tidvis fuzzete gitarer, og mye mildere enn tidlig mewithoutYou. Denne CDen har mange gode melodier, og det er et velprodusert album, altså ikke for mye av "det gode". Aaron Weiss sine tekster er ikke like solide som på de tre mewithoutYou-CDene, men han hadde tydeligvis mye bra å si i 2001 au.

Jeg kan nok ikke la være å bli farget av at dette er et "tidlig mewithoutYou", og jeg syns det er en veldig bra plate, veldig fornøyelig å høre på.

There is Hope for a Tree Cut Down får en Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Catch", "To Prevent Fall-Apart", "Wink With the Eye that Hate Me".

Tom Waits - Orphans|Brawlers, Bawlers & Bastards (3CD)

Tom Waits er en gammel traver, han har holdt på siden tidlig på 70-tallet, og spiller en blanding av jazz, blues, rock og så vidare. Waits har en veldig særpreget stemme, en rusten og gneldrete sådan, til frustrasjon for noen, til glede for andre.

Fyren har ikke gitt seg enda, og ga i 2006 ut trippel-CDen "Orphans", omkring 2 timer med musikk. Her finner du mye rart, alt fra den litt poppete jazzrockete "Lie to Me", til opplesningen "Army Ants", til den mer politiske "Road to Peace".

Jeg syns CDene er nokså fornøyelige, til tross for at jeg ikke er vant til å få over 50 sanger av samme artist, deis i fanget. Noen sanger blir litt slitsomme, men jeg synes mye av det er sjarmfull og kos musikk.

Dette er nok et knippe sanger for de spesielt interesserte, men jeg velger allikevel å strekke meg til å gi "Orphans - Brawlers, Bawlers & Bastards" en Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Lie to Me", "Road to Peace", "Books of Moses".

Katie Melua - Piece by Piece

Jeg så en konsert av denne jenta, og en slags dokumentar om konserten, og falt litterann pladask, bare litt, ikke helt.

Katie Melua er en veldig talentfull ung dame, og har flere veldig bra sanger med gode melodier. Hun skriver også en stor del av sangene selv, hvilket er et pluss. Produksjonsmessig pleier jeg vanligvis ikke å være noen stor fan av pene og polerte sådan, men i dette tilfelle er det særdeles fornøyelig. Stemmen til Katie er skjør, men ikke spinkel, og står i sterk kontrast til ensemblet for øvrig, noe som redder CDen fra å bli klissete.

Til tross for at "Piece by Piece" kan skilte med flere gode sanger, inneholder den også en del jazzete Norah Jones-lignende sanger, og man føler at man har hørt den delen før.
Du finner en akustisk live-versjon av Beatles' "Lucy in the Sky with Diamonds" på min "Special Bonus Edition"-CD - hehe -, den er temmelig grom.

Har ikke fått sett på DVDen som fulgte med ennå, den hadde jeg nesten glemt. Noen som har lyst til å være med og se'n? Hmmm?

Katie Melua får en Tommel opp denne gangen.

Sanger verdt å sjekke ut - "Nine Million Bicycles", "Piece by Piece", "I Cried for You".

Ben Harper & the Innocent Criminals - Live from Mars

Ben Harper er etter sigende en av de artistene man ikke har hørt før man har hørt/sett ham live, selv om mye av musikken han skriver gjør seg svært godt også i studioversjon. På den ene delen av denne dobbelt-CDen (én med band, én akustisk) har han med seg et bra band, blant annet en meget dyktig bassist.
Plugged-in-CDen likte jeg ikke så godt til å begynne med, men etter et par gjennomhøringer liker jeg den oppimot like godt som den akustiske, som er meget bra. I tillegg til sanger av Mr. Harper har de jammen fått sneket inn litt Led Zeppelin og Marvin Gaye, hvilket er særs kos.

Lyden på den akustiske CDen er naturlig nok bra, men når det gjelder lyden på den andre delen av "Live from Mars" er jeg vel ikke fullt så imponert. Det kan til tider nesten virke rotete, og lydbildet kunne vært mer fullstendig.

Når det er sagt er Ben Harper en artist jeg meget gjerne ville ha sett live, og hvem vet?

"Live from Mars" får av meg en rett og fin Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - fra CD 1: "Excuse Me Mr.", "Ground on Down".
fra CD 2: "Power of the Gospel", In the Lord's Arms", "Beloved One".

Lauryn Hill - The Miseducation of Lauryn Hill

Jeg prøver å få en større bredde - utvide horisonten om du vil - i hva jeg hører på av musikk, og siden jeg har hørt mye bra om denne dama her, tenkte jeg at det kunne være interessant å sjekke henne ut (ikke "opp").

Soul, eller hva det enn heter for no, er vanligvis ikke min greie, men Lauryn Hill er en veldig flink artist (kom som en bombe på de fleste), både musikalsk og lyrikkmessig. Jeg liker faktisk denne plata ganske godt, selv om jeg syns noen av sangene er dørgende kjedelige, og den nok aldri kommer til å bli noe førstevalg i CD-spilleren.

Basert på at jeg tidvis liker musikken godt, og at Lauryn Hill er en dyktig artist, gir jeg "The Miseducation..." en Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Lost Ones", "Final Hour".

The Streets - A Grand Don't Come for Free

Jeg kan vel ikke skryte på meg å være noen ihuga hip-hop-, eller rapfan (er litt usikker på hva The Streets er), men jeg har debutplata til denne karen så da tenkte jeg det kunne være koz å sjekke ut oppfølgeren.

The Streets er enda mer pratete enn rap vanligvis er, og jeg liker det egentlig. Han har noen kule beats, og det er ganske avslappende å sitte og høre på, men jeg har ikke akkurat hip-hopkondis, så etter en dose med dette er jeg mett for en stund.

"A grand..." er en fin rappehiphopyoyoplate for alle pimps og hos der ute.

Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Could Well Be In", "Dry Your Eyes".

Xavier Rudd - Food in the Belly

Kjekk kar fra Australia det her, flink til å skrive sanger er'n òg, og de sangene finner man altså på denne CDen. "Food in the Belly" kan tidvis gi assosiasjoner til Ben Harper, både musikkmessig og lyd- og stemmemessig, men det er jo ikke til å kimse av. Mr. Rudd lager deilig og avslappende musikk det skal bli koz å kjøre rundt med til sommeren, til tidlig morgen - det blir gøy det!

Det er derimot ikke alle sangene som er like interessante, og de går litt i hverandre, men de gode er dog veldig gode, for ikke å si kramgoe.

Mjoa.

Sanger verdt å sjekke ut - "The Letter", "Messages".

Jack Johnson and Friends - Sing-A-Longs and Lullabies for the Film Curious George

Dette er et slags soundtrack til filmen "Curious George", eller "Nysgjerrige Nils" som'n heter på norsk.

Det er en riktig koselig CD mynta på barn og tydeligvis også på meg. Som tittelen sier er det syng med-sanger, og det gjør man også, synger med altså.
Ben Harper er med på en av sangene, hvilket jo er hyggelig.

Albumet er ikke like sterkt som de tidligere CDene av Jack Johnson, men det er koz da.

Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Upside Down", "Jungle Gym"

Copeland - Eat, Sleep, Repeat...

Copeland er fra Florida, USA. De har gått litt vekk fra en emoish sound, til å spille melodisk og melankolsk Indie, og trives med det. Indie er for så vidt et vidt begrep, i likhet med rock, men da skal det i hvert fall litt til for at jeg bommer.

Denne CDen er nok den mest melodiske de har gitt ut til nå, men det blir ikke klissete og overprodusert for det, selv om noen kanskje vil synes det. Vokalist Aaron Marsh har en veldig bra stemme, og løfter et middels band til å bli et veldig interessant og bra band.

Personlig synes jeg dette er en veldig bra og slitesterk CD, og har ikke hørt meg lei den ennå, til tross for at jeg har hørt gjennom den mange ganger.

Kjøp den dersom du liker behagelig musikk med fine melodier.

Va bra.

Sanger verdt å sjekke ut - "Control Freak", "Love Affair"

Dogwood - More than Conquerors

Jeg fikk denne CDen for rundt 50,- òg, og den er ikke så verst.

Det er vel sånn newschoollignende punk fra Tooth and Nail, fra midten på 90-tallet. Sangeren synger ikke akkurat pent, men det er vel egentlig kjennetegnet på Dogwood. De har ofseleg bra tekster, og det er jo en fin ting.

Mjoa - en koselig CD

Sanger verdt å sjekke ut - "Suffer", "Feel the Burn"

Blink 182 - Blink 182

Dette er den siste CDen til Blink 182. Jeg fikk den for ca 50,-, og da var det vel egentlig ingenting å lure på.

Det er en bra CD, mange gode melodier, liker den veldig godt.

Et særs modent album fra et særs barnslig band.

Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "I Miss You", "All of this".

Lovedrug - Everything Starts Where it Ends

Dette er vel en av de CDene som blir bedre og bedre jo mer du hører på den. Jeg likte den ikke i starten, men nå begynner den å bli alvorlig bra.
En spesifikk ting jeg ikke liker med denne CDen, though, er at versene ofte er mye sterkere enn refrengene. Overgangene på noen av sangene er for tydelige, selv om det kan være interessant til tider, men ikke for ofte.

Lovedrug er OK, litt halvmelankolsk rock. Jeg er ikke så flink på sånne betegnelser, men rock dekker det meste. Vokalisten har en veldig spesiell stemme, men den er likandes.

Tommel opp.

Sanger verdt å sjekke ut - "Castling", "Ghost by Your Side".